Velkommen til studenthåndboka

Hei, nye student! Denne håndboka er skapt av studenter som deg – for studenter som deg.

Husker du alle de gode rådene du fikk fra eldre studenter da du var helt ny? Eller kanskje dette er din første møte med studentlivet? Uansett har vi samlet alle disse verdifulle tipsene på ett sted slik at alle får lik tilgang til den samme kunnskapen.

Vi har også snakket med folk som jobber i akademia, og det viser seg at det er en god del nyttig informasjon de forventer at vi studenter allerede vet – haha! Bare gled deg, det er mye spennende å oppdage!

Men hvem er egentlig vi som har laget denne lille perlen? Hva vet vel vi om studenttilværelsen eller selve livet? trommevirvel

La oss introdusere oss selv og dele litt om motivasjonen bak dette prosjektet

Hvem står bak håndboka?

ANNE ÅRVIK
Heihei! Jeg har tatt bachelor i vær, hav og klimafysikk og holder nå på med master i fysisk oseanografi på Geofysisk institutt i Bergen. Jeg begynte studere under lockdown i 2020, så jeg følte meg spesielt bortkommen og forvirret i mitt første møte med universitet og det å være student. Det tok sin tid å komme meg til rette og skjønne hvordan ting fungerer på universitet, men ting falt på plass til slutt!

Min studieprogresjon har ikke vært rett fram. Den har inneholdt fulltidstudie, deltidsstudie og pausesemester i Australia før jeg til slutt kom tilbake og fullførte bacheloren min i 2024 og kom inn på master. Jeg valgte heldigvis det rette studiet for meg på førstevalget, men det har vært en del prøvelser i løpet av min tid på universitet så langt. Jeg har som de fleste studenter opparbeidet meg en del erfaring med livet som student og sammen med Tiril vil jeg gjerne dele mine tips og triks gjennom denne studenthåndboka:) Jeg håper dette vil hjelpe deg som ny student med å navigere deg gjennom den nye tilværelsen!

TIRIL THIELEMANN TRY
Jeg har studert i 6 år uten grad (ennå!), men har likevel “hacket” universitetet to ganger – fått endret obligatoriske emner og skapt min egen jobb.

Rett etter videregående startet jeg på en bachelor uten en formening om hva jeg ville bli. Bomskudd! Byttet etter to år til Sivilingeniør i energi for den fine tittelen og fordi energi er kjernen i ethvert samfunn, har stortrivdes hele veien. Som ny student er det mye en ikke vet, og jeg husker fortsatt hvor verdifullt det var å få tips fra eldre studenter om emner, universitetslivet og livet generelt. En stor del av motivasjonen min for å lage denne nettsiden er å samle alt du skulle ønske du visste som ny student på et sted. Etter å ha tuklet med studieplanen, vært studentrepresentant, balansert studie med jobb og verv, og endelig funnet et fagfelt jeg trives i, har jeg plukket opp mye jeg gjerne deler med dere nye (og gamle) studenter. Håper du finner noe nyttig!

Hva du kan finne her

Vi har samlet en rekke ressurser som vil gjøre studentlivet ditt enklere:

Studieteknikker

Læringsprosessen – Slik fungerer hjernen din når du lærer

Læring er prosessering og prosessering tar tid. Hjernen din jobber kontinuerlig med å tolke ny informasjon basert på det du allerede kan og har opplevd. Dette er ikke en enkel, rettlinjet prosess – det krever tid, energi og bearbeiding.

Når du lærer, spiller kontekst, sosiale forhold, motivasjon og følelser en avgjørende rolle. Alle disse faktorene påvirker hvor godt du faktisk prosesserer og tar til deg stoffet. Prosessering tar tid – det er ingen snarvei til dyp forståelse.

Som geofysikk- og energistudent trenger du å utvikle en problemløsende tankegang der du kombinerer modeller, data og usikkerhet. Dette er utfordrende i begynnelsen, men gjennom gjentatt øvelse og tålmodighet blir du stadig bedre på det. Husk at selv når det føles vanskelig, skjer det læring i hjernen din!

Læringsstrategier

Læring krever mental innsats, og det er flere måter å lære på. Her er noen knallgode strategier som forskning sier at fungerer pluss tips fra oss basert på egne erfaringer.

Test deg selv jevnlig

Ikke nøy deg med å bare lese notatene dine om og om igjen. Test deg selv aktivt ved å bruke spørsmålskort eller quizer. Dette styrker hukommelsen og forbedrer langtidsminnet betydelig mer enn passiv gjennomlesing.

Tips fra Anne: Få ChatGPT til å stille deg eksamensspørsmål!
Tips fra Tiril: Dette burde jeg definitivt gjort:))

Fordel studietiden

Dropp skippertaket! Studer i korte økter over tid. Dette gir hjernen din tid til å bearbeide informasjonen ordentlig og reduserer risikoen for at du glemmer. En time om dagen over en uke er langt bedre enn syv timer dagen før eksamen.

Tips fra Anne: Det er som sagt veldig viktig å ta pauser for å kunne holde fokuset oppe og prosessere informasjon gjennom en hel dag med lesing. Pomodoro-teknikken er en populær studieteknikk for å holde fokuset oppe over lengre perioder ved å ta hyppige pauser. Her er
en link til en stoppeklokke du kan bruke der du kan definere lengden på arbeidsøkter og pauser: 45:00 – Time to focus!

Tips fra Tiril: Det er lett å glemme at hjernen prosesserer også når man ikke ser direkte på en oppgave. Pauser er din bestevenn! Bare husk å gå tilbake til lesingen etterpå. Avtal pausetid med studievennene dine. Gå ut av lesesalen. Det er bra for hjernen å være i andre omgivelser når du har pause.

Bland ulike emner og oppgavetyper

I stedet for å fokusere på ett tema om gangen, kan du blande forskjellige emner eller oppgavetyper. Dette tvinger hjernen til å engasjere seg på nytt med materialet hver gang og anvende kunnskapen fleksibelt mellom temaer. Denne metoden fungerer spesielt godt med matematikk!

Tips fra Anne:

Tips fra Tiril: Jeg klarer ikke dette, men om det fungerer for deg så kjør på!

Smarte notater

Kvaliteten på notatene dine er viktigere enn mengden. Fokuser på tydelige konklusjoner og fremhev nøkkelpunktene – du trenger ikke skrive ned hvert eneste ord foreleseren sier. Forskning viser at det ikke er mengden notater som avgjør hvor godt du husker stoffet.

Tips fra Anne: Visst det er tavle-forelesning så er notater bra. Er det PowerPoint så foretrekker jeg å bare følge med uten å skrive.

Tips fra Tiril: Når jeg støter på et nytt konsept i forelesning, for eksempel i matematikk, tar jeg meg tid til å identifisere og tette kunnskapshull systematisk. Jeg jobber meg bakover til de grunnleggende elementene konseptet bygger på, helt til jeg virkelig forstår fundamentet. Dette gjør at jeg kan bygge opp forståelsen min steg for steg, fra bunnen av. I notatene mine markerer jeg derfor spesifikt hvilke deler som henger sammen, og tegner ofte enkle diagrammer som viser hvordan de ulike elementene bygger på hverandre. Dette hjelper meg å se det store bildet, ikke bare memorere enkeltformler.

Koble ideer for å gjøre dem meningsfulle

Forklar konsepter med dine egne ord (til deg selv eller en medstudent) og knytt dem til det du allerede vet. Dette styrker hukommelsen ved å skape meningsfulle forbindelser. Still “hvorfor”-spørsmål for å grave dypere.

Tips fra Anne: Hvis du gjør dette på en tavle føler du deg veldig mye smartere:)

Tips fra Tiril: Jeg har brukt Claude en del til å sparre med. Skriver min tolkning av et konsept og så får jeg dens tilbakemelding på om jeg har forstått det riktig. Viktig å kunne dobbelsjekke detaljene i læreboka/ internett.

Bruk både tekst og visuelle hjelpemidler

Studier er mer effektive når du kombinerer tekst med visuelle elementer som diagrammer, grafer og tankekart. Hjernen din behandler informasjon både verbalt og visuelt, noe som styrker evnen til å huske informasjon senere.

Læring er en iterativ prosess. Jo flere innfallsvinkler du ser et konsept fra, jo mer forståelse får du. Å bruke flere ulike hjelpemidler er derfor veldig effektivt! Du trenger derfor ikke å gi opp hvis noe virker uforståelig ved første øyekast <3

Tips fra Anne: Prøv å lage egne illustrasjoner av konsepter du prøver å forstå. Hvis du kan forklare ting med både ord og tegning så vet du at du har skjønt det.

Tips fra Tiril: Dette synes jeg er ekstremt nyttig. Hvis noe ikke gir mening i tekstformat prøver jeg å finne en video som kan forklare og vise visuelt konseptet jeg prøver å forstå.

Forklar stoffet med egne ord!

Å forklare stoffet til andre forbedrer din egen forståelse og tvinger deg til å organisere kunnskapen effektivt. Finner du en studiegruppe, kan dere bytte på å “undervise” hverandre i ulike temaer – dette er gull verdt for forståelsen!

Tips fra Anne: Du kan også teste forståelsen din ved å skrive til en KI.

Tips fra Tiril: Å systematisere kunnskap skriftlig med egne ord har jeg fått mye nytte av. Enten det er å skrive labrapporter eller skrive noen avsnitt med min forståelse av fagstoffet.

Still spørsmål

Vær aktiv i forelesninger og utnytt muligheten til å lære fra fageksperter. Ikke vær redd for å stille spørsmål – det viser engasjement og hjelper både deg og medstudenter til dypere forståelse.

Tips fra Anne: Det trenger ikke bare være i forelesninger at du stiller spørsmål. Mange trenger tid på å prosessere nytt stoff før de skjønner hva de ikke forstår. Du kan stille spørsmål i gruppetimer, til medstudenter, KI eller spørre foreleser om de har tid til å forklare konsepter utenfor forelesningene. Hvis foreleseren er åpen for det (noe mange er) så oppfordrer jeg til å ha med en gjeng som sammen stiller spørsmål. Ofte kan andre stille spørsmål om ting du ikke visste at du lurte på. På denne måten kan dere få oppklart mye på kort tid!

Tips fra Tiril: Å stille gode spørsmål er en ferdighet. Her er noen tips til hvordan du lærer deg å stille gode spørsmål:

Forklar hva det er du forstår, og fortell hvor forståelsen stopper. Det gjør det mye enklere for den som forklarer deg å forstå hva du trenger hjelp med.
Øv deg på å sette ord på det du ikke forstår, en annen innfallsvinkel fra forrige tips. Mange sier “jeg forstår ingenting” og det stemmer ofte ikke. Ved å skrumpe inn det som er uforståelig, blir det lettere å stille konkrete spørsmål slik at andre forstår hva du lurer på.
Lytte til andre når de stiller spørsmål. Hva gjør at de får gode/ dårlige svar? Ta inspirasjon av andre sine spørsmåls-strategier!

Nøkkelferdigheter

Tren utholdenhet og tålmodighet

Studier krever utholdenhet over dager og uker, og tålmodighet med deg selv i læringsprosessen. Dette er ferdigheter som kan trenes opp, akkurat som en muskel.

Kjenn dine egne læringspreferanser

Selvregulering er nøkkelen – lær å kjenne hvordan, når, hvor og med hvem du lærer best. Noen jobber best om morgenen, andre om kvelden. Noen trenger stillhet, andre foretrekker bakgrunnsmusikk.

Kommuniser klart og presist

Tren på å uttrykke deg tydelig, både skriftlig og muntlig. Kort og presist, rett på poenget. Dette er en uvurderlig ferdighet i akademia og i arbeidslivet. Se Læringsstrategiene “Forklar stoffet med egne ord!” og “Still spørsmål” for tips til hvordan du blir god på dette.

Bli en mester i å tolke grafer

I geofysikk er det essensielt å kunne lese og tolke ulike typer grafer – tidsserier, konturplott, profiler osv. Tren med komplekse eksempler fra vitenskapelig litteratur når du er på masternivå. Se Læringsstrateigen “Bruk både tekst og visuelle hjelpemidler”.

Utvikle programmeringsferdigheter

Vitenskapelig programmering (logikk, rutiner, pakker og funksjoner) er en kjerneferdighet. Øv regelmessig, selv om det bare er i korte økter – regelmessighet er nøkkelen.

Tips fra Anne og Tiril: En nyttig øvelse er å tenke “Kan jeg løse dette problemet med kode?” Hvis svaret er ja, så stiller du deg selv spørsmålet “Hvordan kan jeg løse dette problemet med kode?”. Så vil en nyttig øvelse være å lage et kodeoppsett, før du faktisk implementerer og tester om du hadde tenkt rett.

Forstå hjernens begrensninger

Arbeidshukommelsen din har begrenset kapasitet – akkurat som RAM-minnet på en datamaskin. Den blir fort overbelastet når du møter:

For mye nytt stoff på én gang
Ekstra kompliserte oppgaver
Ustrukturert informasjon
Irrelevant informasjon som distraherer

Gjenkjenn når det blir for mye for hodet, se Læringsstrategien “Fordel studietiden”. Her er noen flere tips til hvordan være snill mot hjernen og holde ut, selv i lange eksamensperioder.

Tren dyp fokus

Å kunne fokusere dypt på en oppgave (i 20-30-60-120 minutter) er en ferdighet som må trenes som en fysisk egenskap. Start med kortere økter og bygg deg gradvis opp.

Unngå multitasking

Å gjøre flere ting samtidig og ha distraksjoner tilgjengelig svekker læringen. Læring fungerer best når fokuset er på én ting av gangen. Slå av varsler på mobilen mens du studerer!

Ta pauser og få nok søvn

Søvn konsoliderer minner, nullstiller dagens kognitive belastning og forsterker læring. Det hjelper hjernen med å bearbeide ny informasjon, mens skippertak uten søvn skader hukommelsen. Lær deg å kjenne igjen når hjernen din nærmer seg “fullt minne” – da er det på tide med en pause!

Gjør læringen meningsfull

Prioriter forståelse fremfor pugging

Still spørsmål ved det du lærer, utfordre det, prøv å forstå hvor ting kommer fra, og hvorfor de er som de er. Forsøk å forklare kompliserte konsepter på en enkel, men korrekt måte. Dette fremmer dypere læring og forebygger misforståelser.

Vær nysgjerrig og lekende

Still teoretiske oppfølgingsspørsmål, vær nysgjerrig og leken i møte med fagstoffet. Dette gir næring til den indre motivasjonen din og gjør læring til en glede heller enn en plikt.

Bli komfortabel med vitenskapelig litteratur

Vend deg til å lese (og senere skrive) vitenskapelige tekster. Dette er også noe som bør øves på regelmessig. Begynn med enklere artikler og jobb deg opp til mer komplekse. (Mer relevant for masterstudenter)

Bruk eksempler fra virkeligheten

Læring blir mer effektiv når den knyttes til virkelige erfaringer og praktiske anvendelser. Konkrete eksempler gjør abstrakte ideer mer relevante og minneverdig – dette er spesielt viktig for matematiske konsepter.

Bruk analogier og mentale modeller

Mange atmosfæriske og oseanografiske prosesser er kontraintuitive, og for å forstå dem trenger du gode mentale modeller. Prøv å se konsepter for deg i hodet. Bruk kjente analogier eller forskningsbaserte sammenligninger for å få forståelse.

Finn din motivasjon

Din læring drives av to typer motivasjon: Den ytre (bestå eksamen, få god karakter) og den indre (nysgjerrighet, glede ved å forstå). Din motivasjon kommer til å veksle mellom den ytre og den indre. Det går helt fint. Den beste læringen skjer når stoffet føles meningsfylt for deg – når du ser hvorfor det er viktig og hvordan det passer inn i det større bildet.
Hva motiverer deg? Finn din egen drivkraft, og bruk den aktivt i studiene dine!

Admin – Praktiske tips for studenter ved Geofysisk institutt

Sikkerhetskopiering med OneDrive

Det er ekstremt viktig å sikkerhetskopiere filene dine for å unngå å miste viktige notater og arbeid. Som UiB-student har du tilgang til OneDrive som sikrer at alle filene dine blir kontinuerlig lagret.

Slik setter du opp OneDrive: Når du begynner på universitetet får du tildelt din egen Outlook-konto (student-eposten). Når du er inne i Outlook, kan du gå til menyen på venstre side hvor du finner et blått sky-ikon som representerer OneDrive. Dette gir deg tilgang til skylagringen din og mulighet til å synkronisere filene på PCen din automatisk. Se veiledning her (OneDrive video tutorials – Microsoft Support)

Håndtering av student-epost

Sjekk student-eposten din jevnlig, to ganger om dagen er en god tommelfingerregel. Mye viktig informasjon sendes via e-post, og det er ditt ansvar å holde deg oppdatert.

Tips: Du kan endre innstillingene for e-postvarsler i MittUiB. I stedet for øyeblikkelig levering av alle e-poster, kan du velge daglig eller ukentlig oppsummering. Dette reduserer antall forstyrrelser og gjør det enklere å holde oversikt.

Hvordan formulere e-post

Som student vil du sende mange e-poster, til mange ulike mottakere. Her er en enkel mal som fungerer til det meste:

Hei [navn],

[Introduser deg selv og spørsmål/budskapet ditt]

Med vennlig hilsen
[navnet ditt]

Husk at det er mange ulike stiler på e-post, men det viktigste er å holde en god tone og gi mottaker kontekst. Bruk to linjeskift mellom “Hei” og første setning, og mellom siste setning og “Vennlig hilsen”. KI kan også være en god hjelper hvis du er usikker på formuleringer!

Lånekassen – Viktig informasjon

De fleste er kjent med Lånekassen, men det er viktige detaljer som ikke alle kjenner til:

Sykestipend:

Hvis du har vært minst 50% studieufør på grunn av egen sykdom og dermed ikke fått gjennomført det planlagte studieløpet, kan du søke om sykestipend. Merk at Lånekassen sjelden gir sykestipend framover i tid. Du må derfor vente til du er frisk igjen, eller til studieåret er over, før du søker. Lånekassen må ha mottatt søknaden om sykestipend innen seks måneder etter at studieåret eller kurset er avsluttet.

Antall stryk:

Du kan stryke i emner tilsvarende 60 studiepoeng og fortsatt få støtte fra Lånekassen. Hvis du faller bak mer enn 60 studiepoeng må du ta igjen antall poeng over 60 studiepoeng før du kan få lån igjen. Det er ingen skam å stryke – det kan skje selv den beste! En fordel er at emnet ikke kommer med på vitnemålet før du har bestått. En ulempe er at det blir mer lån og mindre stipend.

Mer info: https://lanekassen.no/nb-NO/stipend-og-lan/forsinkelse-avbrudd-og-endring-i-utdanningen/

Dokumentasjon ved helseproblemer

Dersom du sliter fysisk eller psykisk, er det lurt å snakke med en lege – selv om du ikke tror det vil hjelpe akkurat nå. Å ha dokumentasjon over lengre tid gjør det mye lettere å søke om sykestipend eller tilrettelegging/ekstra tid ved eksamen. Overraskende mange tilstander kan gi rett til ekstra tid på eksamen, men du trenger dokumentasjon for å få innvilget dette.

Smutthull i akademia – Tips for smarte studenter

Universiteter og høyskoler har mange formelle regler og strukturer, men disse systemene har også betydelig fleksibilitet som få studenter kjenner til. Ved å dele disse tipsene, håper vi flere holder på motivasjonen og fullfører noe de er interessert i, kanskje til og med på tiden, og ikke minst får en god studietid. Her deler vi noen mindre kjente muligheter som kan gjøre studietiden din både enklere og mer givende.

Enklere vei inn på drømmestudiet

Visste du at introemner ofte kan godkjennes som 2-fag på videregående? Dette er spesielt nyttig hvis du mangler spesifikke fag for å kvalifisere til visse studier. Et konkret eksempel er at MAT101 godkjennes som R2, eller PHYS111 godkjennes som Fysikk 2. Du trenger bare R1 for å komme inn på NT-fakultetet for å få tilgang til de andre emnene. Mange studenter tror feilaktig at de må ha fullført alle spesifikke fag før de kan søke, men universitetet tilbyr ofte alternative veier inn. Vær i kontakt med studieveileder for å få veiledning som passer din situasjon.

Fri bachelorgrad åpner dører til flere masterstudier

Universitetene markedsfører langt fra alle bachelorgrader de faktisk tilbyr. Om du har begynt på en bachelor som viser seg å ikke være riktig for deg, eller du ønsker å skifte retning mot en annen master, finnes det løsninger. Du kan strategisk velge emner knyttet til den masteren du egentlig ønsker å ta, og dermed kvalifisere deg for opptak selv om du ikke har tatt den “standard” bacheloren som normalt leder dit. (et eksempel her?) Dette krever planlegging, men gir deg langt større fleksibilitet i utdanningsløpet ditt.

OBS: Gjelder ikke alle universitet, inkl UiB:(

En annen mulighet er å bytte studie internt. UiB sender ut en e-post hvert semester som gir deg mulighet til å bytte til en annen bachelorgrad med ledige plasser. Kontakt studieveileder for bachelorgraden du vil bytte til for info om opptakskrav.

Obligatoriske emner er mer fleksible enn du tror

Programstyret er de som setter studieplanen og har ansvaret for den. Obligatoriske emner eksisterer fordi programstyret har bestemt at disse inneholder kunnskap som er essensiell for graden du går. Men dette betyr ikke at systemet er hugget i stein. I realiteten må programstyret/programstyrelederen godkjenne emnene på studieplanen din, og her finnes det ofte rom for forhandling, spesielt på masternivå.

For eksempel velger studenter retning på 2.studieår på energi-studiet. Det kan føles som om det ikke er mulig å endre retning senere, men det stemmer faktisk ikke. Så lenge masterveilederen din godkjenner at du har tilstrekkelige forkunnskaper til å skrive om det
emnet du ønsker, trenger du bare å få programstyrelederen til å godkjenne den reviderte studieplanen din (gjerne med et lite vink fra veileder). Studieveileder kan deretter oppdatere dette i Studentweb. Ikke godta rigid byråkrati uten å undersøke fleksibiliteten i systemet!

Skap din egen deltidsjobb gjennom prosjektfinansiering

Trenger du en deltidsjobb, men er lei av tradisjonelle studentjobber? Det finnes en rekke fond og stipendordninger der ute, og selv om noen er forbeholdt etablerte akademikere, er det mange som også er åpne for studenter.

Det grunnleggende konseptet er enkelt: Finn et prosjekt du brenner for som samsvarer med fondets formål, skriv en overbevisende søknad, og plutselig kan du ha finansiering til å jobbe med noe du faktisk er interessert i! Det er selvsagt ikke helt enkelt – det lønner seg å få noen med erfaring til å lese gjennom søknaden din. Men i prinsippet kan dette være en langt mer givende måte å tjene penger på enn tradisjonelle deltidsjobber, samtidig som du bygger relevant erfaring for fremtiden.

Hold øynene åpne da disse ordningene kan endre seg fra år til år, ut ifra hvor de får støtten fra.

Studiehverdagen

Planlegging for fremtiden

For din egen mestringsfølelse og fremtidig karriere, søk muligheter for sommerjobber i en forskningsgruppe eller relevante bedrifter, delta på vitenskapelige konferanser (studieveileder deler ofte på mittUiB/ e-post), eller bidra til en vitenskapelig artikkel. Dette gir verdifull erfaring og bygger nettverket ditt allerede i studietiden.
Det er lett å bli fanget i studiehverdagens rutiner, men det er viktig å tenke på hva du skal gjøre etter studiene før du kommer til det siste året.

Delta på karrieredager og bedriftspresentasjoner
Undersøk hvilke muligheter som finnes innen ditt felt og dine interesser
Bygg nettverk tidlig = møte nye mennesker du synes er interessante
Ha verv – det er bra på CVen! Fordi? Les lenger nede.

Dette gir deg bedre forutsetninger for å ta informerte valg om videre karriere og unngå stress når avsluttende eksamen nærmer seg. Det er aldri rett frem å velge karriere, men hvis du alltid velger etter interesse eller hva som trengs i arbeidslivet vil du ha gode jobbmuligheter innenfor noe du også synes er interessant. Følg interessen, samtidig som du har i bakhodet hva arbeidslivet ser etter.

Ta pauser utenfor lesesalen

Det er fristende å tilbringe hele dagen på lesesalen, men lunsjpausen din blir mer effektiv om du tar den utenfor lesesalen. Å skifte miljø gir hjernen din en reell pause, noe som forbedrer konsentrasjonen når du returnerer til studiene. Finn en koselig kafé på campus, spis i kantinen sammen med medstudenter, eller nyt lunsjen utendørs når været tillater det.

Oppsøk campus for sosialisering

Selv om det kan være fristende å studere hjemme, særlig i perioder med mye selvstudie, er det verdifullt å møte opp på campus regelmessig. Uformelle samtaler med medstudenter kan gi nye perspektiver på fagstoffet, løse faglige utfordringer og skape verdifulle vennskap. Studiehverdagen blir også mer variert og givende når du deltar i det sosiale miljøet på campus.

Engasjer deg i verv

Å ta på seg verv i studentorganisasjoner gir verdifull erfaring som utfyller den teoretiske kunnskapen fra studiene. Det kan være alt fra å sitte i studentrådet, lede en fagforening, eller arrangere sosiale aktiviteter. Verv gir deg praktisk erfaring med ledelse, samarbeid og organisering – kompetanse som er høyt verdsatt av fremtidige arbeidsgivere. Generelt gir verv annen kompetanse enn en typisk deltidsjobb fordi du sitter på mer ansvar i frivilligheten. I tillegg utvider det nettverket ditt betydelig.